Tom Tiller presenterer i boka Aksjonslæring - 7 regler for politikere, lærere og skoleledere. Han kaller det "folkeregler" som ville gitt en bra skole.
Regel 1: Det må aldri være flere elever i en klasse eller gruppe enn at lærerne kan se øynene på alle elevene.
Regel 2: Husk alltid på at dyplæring er viktigere enn opphoping av fakta og informasjon.
Regel 3: Lærerne må ikke undervise så mye at det går ut over elevenes nysgjerrighet, fantasi og læring.
Regel 4: Det må aldri være mer individuell konkurranse mellom elever, lærere og ledere enn at man kan lytte til og lære av hverandre.
Regel 5: En lærer må ta elevenes tanker på alvor og alltid passe på at elevene har lyst til å lære.
Regel 6: En skoleleder må ikke flytte mer papir enn at hun/han har tid til å vandre rundt i læringslandskapet.( "
walking around" )
Regel 7: I skolen legges grunnlaget for livslang læring.
Her var det mange regler å kommentere, jeg velger å se på regel 7.
Læring og utdanning er ei investering for samfunnet og framtida.
Ingen barn bør forlate grunnskolen med mindre læringslyst enn da de kom fra barnehage til skole.En annen digresjon er å drøfte hva det er skolen ikke klarer her.
I boka Lifelong learning ( 1996, s 9 ) sier Norman Longworth at mennesker kan investere i livslang læring og ta kontroll over eget liv og skjebne og glede seg over å være menneske.
Her har skolen store utfordringer som gir konsekvenser for innhold, arbeidsmåter ,vurdering, roller og rammer. Dette kan det ikke bare prates om. Vi må lære elevene å lære og å ønske å lære.
Historien forteller oss om å fare ut og erfare og lære av dette.
Metaforen blir at tilbakekomsten og den reflekterende samtalen etter de store opplevelsene er sentrale i det å lære.
Dette kaller Tiller for erfaringslæring.
Erfare- er det å fare ut og komme tilbake med ny viten? Har jeg oppdaget sannheten hvis det samme virker neste gang jeg prøver? Hvem eier sannheten, og hva er viktig? Når har jeg funnet de gode erfaringene? Er det magefølelse-teori eller forskningsbaserte vinder som bestemmer det?
Når jeg "kommer hjem" er det grundig gjennomtenking . Lærer/skoleleder må ta tak i utfordring med å bygge lærende kultur og pirre nysgjerrighet, utfordre rutiner og vaner, få elever/ kolleger til å være i det Irgens kaller flytsone.Er jeg i flytsonen er jeg motivert for påvirkning, å være i flytsonen er en god forutsetning for læring.
Min oppgave som rektor er å være veileder for elever og kolleger , og oppgaven må møtes med ydmykhet.
Jeg må legge til rette for at mange gode valg kan gjøres. Jeg må etablere møteplasser og gode møter.
Buber forteller meg om de gode møter som gir betydning; møter som bygger en god relasjon, for elev, lærer og de andre voksne i skolen. Irgens understreker den betydning som samhandling har i en kollektivt orientert skole. Jeg bruker LP-modellen som hjelpemiddel til refleksjon.
Ønskesituasjonen for meg vil være at i skolen må vi alle gå i læringstrappa,laveste nivå karakteriseres ved løst prat om erfaringer til at erfaringer ordnes, kobles, og for den kompetente/kyndige er det slik at erfaringer knyttes til teori.
Revans sier at det blir læring av at erfaringer refortolker gårdagens erfaringer i lys av dagens og morgendagens.
Vi er inne i FNs utdannings-tiår for bærekraftig utvikling.
Unesco har satt opp fire læringsområder:
- Learning to know
- Learning to do
- Learning to live together
- Learning to be.
Internasjonal forskning peker på viktigheten av-
Den eksellente lærer......Men
Knut Grenstad ( i ei forelsening ) mener at skolen bør ha fokus på at de lærende bør settes i stand til å mestre og se/oppleve mening med livet og gjøres i stand til å ha en adferd som er forenelig med bærekraftig utvikling.
Det sier seg vel selv at flere aktører må på banen !
