Tilpassa opplæring krever at lærer har vurderingskompetanse. For å få til framovermelding må det skje en dialog mellom elev og lærer . Endring skjer bare dersom vurdering er en integrert del av opplæringa og måten en arbeider på i klasserommet.
Kunnskap om læringsteori er viktig for lærere, et felleseie for hele personalet.( kultur for læring? )
Hver skole må utvikle og formulere fellese verdier som en basis. Elev må være AKTIV DELTAGER. Elev kan og bør være med og drøfte mål, kriterier og kjennetegn på god vurdering/måloppnåelse. Eleven må være i et FELLESSKAP. Læring fører med seg personlig og sosial transformasjon. Vurdering spiller en avgjørende rolle i identitetsdanning, og språket nyttes, det er viktig å gi elevene rom for å uttrykke seg. Før var det mer samsvar mellom læring og vurdering, behavioristisk teori og testsystem. (1900-tallet, industrialismen og effektivitet ). Etterhvert kom nytt syn på læring, og vurderinga følger ikke med. Det har blitt mer viktig å kunne og FORSTÅ. Behaviorisme, vitenskaplig måling og sosial effektiv læreplantenking er understøtta av vurderingformene.
Hver skole må utvikle og formulere fellese verdier som en basis. Elev må være AKTIV DELTAGER. Elev kan og bør være med og drøfte mål, kriterier og kjennetegn på god vurdering/måloppnåelse. Eleven må være i et FELLESSKAP. Læring fører med seg personlig og sosial transformasjon. Vurdering spiller en avgjørende rolle i identitetsdanning, og språket nyttes, det er viktig å gi elevene rom for å uttrykke seg. Før var det mer samsvar mellom læring og vurdering, behavioristisk teori og testsystem. (1900-tallet, industrialismen og effektivitet ). Etterhvert kom nytt syn på læring, og vurderinga følger ikke med. Det har blitt mer viktig å kunne og FORSTÅ. Behaviorisme, vitenskaplig måling og sosial effektiv læreplantenking er understøtta av vurderingformene.
Forståing av læring som informasjonsprosessering: konstruktivistisk og sosial, kulturelt perspektiv på læring . Shepard sier at dette vil utgjøre et sentralt og sterkt læringsparadige. Alle kan lære , alle trenger å møte et utfordrende faginnhold retta mot avansert tenking og problemløsing. Forståelsen er i sentrum. Stor elevdeltagelse, relevans og oppleve demokrati og det å lære i sosiale og kulturelle sammenhenger.
Vygotsky sier at det må fokuseres på det som eleven kan gjøre i samarbeid med en som kan mer. Den lærende lærer i fellesskapet og gjør det gradvis til sitt eget. Vurdering rettes framover .
De ulike læringsyn gir konsekvenser for vurdering.
Er tester et mål for L-06/Kunnskapsløftet?
Målark→ren behaviorisme? Ønske: fra detaljlæring til det å forstå og meningsskaping.Kan eleven løse problemet? Har eleven gode læringstrategier? Det er viktig med egenvurdering på hva eleven er fornøyd med . Den enkelte konstruerer kunnskap ut fra det hun kan og har erfart i møte med ny informasjon, det kan gi mulighet for produksjon i stedet for reproduksjon.
Det er viktig med dialog ( gjennom ord ), symmetri, bygd på tillit og vilje til å høre på den andre, vilje til å endre standpunkt.
Dialogisk vurderingspraksis:her drøftes eks. resultat av kartlegging i dialog. Den skal være læringsfremmende. Klasseromsbasert vurdering: er undervegs og regelmessig som integrert del av opplæringa, faglig læring og brede danningsmål. Elevene blir involvert ved å ha innvirkning på utforminga.
En konklusjon vil for meg bli at det er viktig å skape dialogisk interaksjon.
Lærerens evne til kommunikasjon og ha ansvar for relasjonen til elevgruppen blir spesielt viktig.
Lærere som har jevnlige elevsamtaler med ”feed forward ” ( Hattie&Timperleys ) kan være et suksesskriterium.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar