Læring og vurderingspraksis.

Tilpassa opplæring krever at lærer har  vurderingskompetanse. For å få til framovermelding må det skje en dialog mellom elev og lærer . Endring skjer bare dersom vurdering er en integrert del av opplæringa og måten en arbeider på i klasserommet.

Kunnskap om læringsteori er viktig for lærere, et felleseie for hele personalet.( kultur for læring? )           
Hver skole må utvikle og formulere fellese verdier som en basis. Elev må være AKTIV DELTAGER. Elev kan og bør være med og drøfte mål, kriterier og kjennetegn på god vurdering/måloppnåelse. Eleven må være i et FELLESSKAP. Læring fører med seg personlig og sosial transformasjon. Vurdering spiller en avgjørende rolle i identitetsdanning, og språket nyttes, det er viktig å gi elevene rom for å uttrykke seg. Før var det mer samsvar mellom læring og vurdering, behavioristisk teori og testsystem. (1900-tallet, industrialismen  og effektivitet ). Etterhvert kom nytt syn på læring, og vurderinga følger ikke med. Det har blitt mer viktig å kunne og FORSTÅ. Behaviorisme, vitenskaplig måling og sosial effektiv læreplantenking er understøtta av vurderingformene.

Forståing av læring som informasjonsprosessering: konstruktivistisk og sosial, kulturelt perspektiv på læring . Shepard sier at  dette vil utgjøre et sentralt og sterkt læringsparadige. Alle kan lære , alle trenger å møte et utfordrende faginnhold retta mot avansert tenking og problemløsing. Forståelsen er i sentrum. Stor elevdeltagelse, relevans og oppleve demokrati og det å lære i sosiale og kulturelle sammenhenger.                                                                                                             

Vygotsky sier at det må fokuseres på det som eleven kan gjøre i samarbeid med en som kan mer. Den lærende lærer i fellesskapet og gjør det gradvis til sitt eget. Vurdering rettes framover .

De ulike læringsyn gir konsekvenser for vurdering.

Er tester et mål for L-06/Kunnskapsløftet?

Målark→ren behaviorisme? Ønske: fra detaljlæring til det å forstå og meningsskaping.Kan eleven løse problemet? Har eleven gode læringstrategier? Det er viktig med egenvurdering på  hva eleven er fornøyd med . Den enkelte konstruerer kunnskap ut fra det hun kan og har erfart i møte med ny informasjon, det kan gi mulighet for produksjon i stedet for reproduksjon.                                                  

Det er viktig med dialog ( gjennom ord ), symmetri, bygd på tillit og vilje til å høre på den andre, vilje til å endre standpunkt.

Dialogisk vurderingspraksis:her drøftes eks. resultat av kartlegging i dialog. Den skal være læringsfremmende. Klasseromsbasert vurdering: er undervegs og regelmessig som integrert del av opplæringa, faglig læring og brede danningsmål. Elevene blir involvert ved å ha innvirkning på utforminga.

En konklusjon vil for meg bli at det er viktig å skape dialogisk interaksjon.

Lærerens evne til kommunikasjon og ha ansvar for relasjonen til elevgruppen blir spesielt viktig.

Lærere som har jevnlige elevsamtaler med ”feed forward ” ( Hattie&Timperleys ) kan være et suksesskriterium.

                                  

Noen tanker om livslang læring.

Tom Tiller presenterer i boka Aksjonslæring - 7 regler for politikere, lærere og skoleledere. Han kaller det "folkeregler" som ville gitt en bra skole.

Regel 1: Det må aldri være flere elever i en klasse eller gruppe enn at lærerne kan se øynene på alle elevene.
Regel 2: Husk alltid på at dyplæring er viktigere enn opphoping av fakta og informasjon.
Regel 3: Lærerne må ikke undervise så mye at det går ut over elevenes nysgjerrighet, fantasi og læring.
Regel 4: Det må aldri være mer individuell  konkurranse mellom elever, lærere og ledere enn at man kan lytte til og lære av  hverandre.
Regel 5: En lærer må ta elevenes tanker på alvor og alltid passe på at elevene har lyst til å lære.
Regel 6: En skoleleder må ikke flytte mer papir enn at hun/han har tid til å vandre rundt i læringslandskapet.( "walking around" )

Regel 7: I skolen legges grunnlaget for livslang læring.

Her var det mange regler å kommentere, jeg velger å se på regel 7.
Læring og utdanning er ei investering for samfunnet og framtida.
Ingen barn bør forlate grunnskolen med mindre læringslyst enn da de kom fra barnehage til skole.En annen digresjon er å drøfte hva det er skolen ikke klarer her.

I boka Lifelong learning ( 1996, s 9 ) sier Norman Longworth at mennesker kan investere i livslang læring og ta kontroll over eget liv og skjebne og glede seg over å være menneske.
Her har skolen store utfordringer som gir konsekvenser for innhold, arbeidsmåter ,vurdering, roller og rammer. Dette kan det ikke bare prates om. Vi må lære elevene å lære og å ønske å lære.
Historien forteller oss om å fare ut og erfare og lære av dette.
Metaforen blir at tilbakekomsten og den reflekterende samtalen etter de store opplevelsene er sentrale i det å lære.
Dette kaller Tiller for erfaringslæring.
Erfare- er det å fare ut og komme tilbake med ny viten? Har jeg oppdaget sannheten hvis det samme virker neste gang jeg prøver? Hvem eier sannheten, og  hva er viktig? Når har jeg funnet de gode erfaringene? Er det magefølelse-teori eller forskningsbaserte vinder som bestemmer det?
Når jeg  "kommer hjem" er det grundig gjennomtenking . Lærer/skoleleder  må ta tak i utfordring med å bygge lærende kultur og pirre nysgjerrighet, utfordre rutiner og vaner, få elever/ kolleger til å være i det Irgens kaller flytsone.Er jeg i flytsonen er jeg motivert for påvirkning, å være i flytsonen er en god forutsetning for læring.
 Min oppgave som rektor er å være veileder for elever og kolleger , og oppgaven må møtes med ydmykhet.
Jeg må legge til rette for at mange gode valg kan gjøres. Jeg må etablere møteplasser og gode møter.
Buber forteller meg om de gode møter som gir betydning; møter som bygger en god relasjon, for elev, lærer og de andre voksne i skolen. Irgens understreker den betydning som samhandling har i en kollektivt orientert skole. Jeg bruker LP-modellen som hjelpemiddel til refleksjon.
Ønskesituasjonen for meg vil være at i skolen må vi alle gå i  læringstrappa,laveste nivå karakteriseres ved løst prat om erfaringer til at erfaringer ordnes, kobles, og for den kompetente/kyndige er det slik at erfaringer knyttes til teori.
Revans sier at det blir læring av at erfaringer refortolker gårdagens erfaringer i lys av dagens og morgendagens.

Vi er inne i FNs utdannings-tiår for bærekraftig utvikling.
Unesco har satt opp fire læringsområder:

• Learning to know
• Learning to do
• Learning to live together
• Learning to be.

Internasjonal forskning peker på viktigheten av- Den eksellente lærer......Men
Knut Grenstad ( i ei forelsening ) mener at skolen bør ha fokus på at de lærende bør settes i stand til å mestre og se/oppleve mening med livet og gjøres i stand til å ha en adferd som er forenelig med bærekraftig utvikling. 
Det sier seg vel selv at flere aktører må på banen !